"Lærer, Ola slo meg!"

"Lærer, Ola slo til meg med vilje."

Gjett hvor mange ganger jeg har hørt dette eller lignende utsagn. Det er mange ganger, det kan jeg love deg. Barn kommer stadig i konflikter og trenger hjelp fra oss voksne til å løse opp i det. Men hvordan gjør vi det?

I min utdannelse har jeg et lite kurs i konflikthåndtering, men that's it. Jeg kan egentlig null og niks om å håndtere konflikter. Naiv er jeg i tillegg. "Det var sikkert bare en misfortåelse." "Det var sikkert uhell." "Han mente sikkert ikke å slå deg med vilje." Men i de fleste tilfellene så har det skjedd med vilje.

Heldigvis er jeg omringet av dyktige lærere som har håndtert en konflikt før. Og er det til denne læreren barna kommer, så følger jeg godt med for å se hvordan en med mer erfaring takler situasjonen. Jeg har lært mye bare ved å observere andre i slike situasjoner. En ting jeg har oppdaget som jeg kan bli flinkere til å gjøre, er nok en gang å bli strengere. Når et barn gjør noe som ikke er greit, for eksempel slå andre, så er det dette vi må gi tilbakemelding på. "Hei, jeg så at du slo Per nå. Det er ikke greit. Skjer det en gang til så..." Også bør man idyllisk sett ha en konsekvent på lur. "får du ikke være med på datarommet neste gang.", "..så får du ikke sitte med den personen i maten." Ett eller annet, så barnet forstår at det ikke er akseptert, og at det får konsekvenser når man velger å gjøre noe slemt.

Men det er en annen ting jeg også syns er vanskelig med konflikthåndtering, og det er å ha mot til å faktisk huke inn det barnet som du har fått vite slo, eller sagt noe stygt, eller gjort noe annet slemt. For meg krever det ganske mye å gå bort til barnet og si: "Ola, kom hit." Men jeg tror også at det er det viktigste vi kan gjøre som voksne. Vise at vi gjør noe med det når noen kommer til oss og sier ifra. Hvis vi ikke tørr, (eller ikke gidder!) og ikke gjør noe, så ser jo barna det. Og konkluderer kanskje med at lærerne, de er ikke vits å si i fra til, for de gjør ingenting likevel. Dit vil ikke jeg komme. Jeg vil være en lærer som tar tak i det elevene kommer å forteller.

Jeg har nok mye igjen å lære når det gjelder konflikthåndtering, men jeg føler likevel jeg er på god vei. For selv om jeg ikke har peiling på hva jeg skal si etter at Ola faktisk har kommet bort til meg, så har jeg tatt tak i situasjonen. Jeg har prøvd mitt beste. Så håper jeg at "mitt beste" blir enda bedre med erfaringer jeg gjør meg.