En lærer som betyr noe

Jeg kom akkurat over en artikkel om en lærer som hadde betydd mye for en elev, og ønsket å dele den med dere. Det handler om en lærer som fikk et nytt syn på en elev etter hun fant ut mer om hvorfor han oppførte seg som han gjorde. Jeg syns det er en sterk historie som forteller noe om hvor mye en lærer faktisk kan bety for enkeltpersoner vi møter på. Til oppmuntring, men også til ansvarliggjøring om den viktige rollen vår som lærere.

Du kan lese historienved å trykke på linken:
En ung lærers erkjennelse.

Om skoleledelse

Jeg har ikke brukt så mange tanker på skoleledelse verken i min utdanning eller i min korte karriere. Men jeg har begynt å forstå hvor viktig det er for en skole å ha en god ledelse.

Med en god ledelse så tenker jeg at rektor og inspektør spiller på de ansattes parti. Det bør være gjensidig tillit mellom ledelsen og de ansatte, og det bør være god dialog mellom partene. Og dette er det ledelsen som har ansvar for!

Jeg forventer at ledelsen:
- gir meg klare innstrukser på hva min jobb er
- innformerer meg om endringer som skjer i hverdagen
- gir meg veiledning når jeg får problem med elever
- gir meg riktig lønn i rett tid.

Jeg har visst ikke så veldig mange tanker om dette temaet. Enda. Men det kommer nok flere ettersom jeg kommer mer borti skoleledelsen. Jeg håper bare at ledelsen på min framtidlige arbeidsplass er med på å støtte og lede meg, slik at jeg får gjort jobben min på den beste måten.

Vikar...!

Jeg liker ikke være vikar. Ok, til en viss grad liker jeg det. Jeg har jo på en måte ikke opplevd å være lærer på en annen måte, og jeg liker jo for såvitt å være lærer. Til tider. Men som vikar har du voldsomt mye mindre respekt enn som klassens faste lærer. Det eneste du kan gjøre er å skrive elevens navn ned, og si at du er nødt til å fortelle til deres faste lærer at de ikke oppførte seg pent. Men hvis de i tillegg ikke eier respekt for deres faste lærer, så sliter du maks. For da bryr de seg ikke. Og det var den timen liksom.

Det verste er kanskje tilkallingsvikar. Å bli ringt opp på morgenen og få spørsmål om du vil komme på jobb om 30 minutt er ikke så veldig ideelt. Du kommer inn i en klasse, og har egentlig ikke peiling på noe. Ingen navn, rutiner eller hvor ting er. Er du heldig kan du ikke alle reglene som gjelder på skolen heller. Noe enkelte elever selvsagt drar nytte for seg.

Nei, noen ganger gleder jeg meg til jeg blir fast ansatt og får min egen klasse. En klasse som er min. Der jeg bestemmer alt! Jeg har så mange tanker om hvordan jeg vil ha det, at jeg kjenner adrenalinet stige og hjerte banker fortere bare jeg tenker på det. Kanskje veldig teit, men jeg blir seriøst engasjert når jeg er i en klasse som ikke fungerer. Jeg har så lyst å endre på noe, men jeg kan ikke fordi jeg bare er vikar! Det er så irriterende frustrerende! Uff!

Engasjement

For å bli en god lærer må en engasjere seg!