Å være lærer er så mye mer enn planlegging, vurdering og klasseledelse!

Jeg har nå vært fast lærer i klassen min i 3 måneder, og jeg må si at det er nå det begynner å bli artig å være lærer! Og jeg begynner å innse at jobben min er så mye mer en planlegging, vurdering og klasseledelse. Det beste med jobben min er å få lov til å møte de samme elevene hver dag, se de smile, lære nye ting, leke sammen og utvikle seg. Jeg merker at jeg gleder meg til å se dem, og jeg har også merket at å lede min egen klasse er så mye lettere nå, enn det var i begynnelsen. De begynner å kjenne meg, og jeg begynner å kjenne dem. De hører mer etter. Hvis det er noen som snakker i munnen på meg kan jeg ta tak i det og si: "Har du fått ordet nå?" Og så det  være helt stille i noen minutter, der alle bare forstår alvoret. Jeg elsker når jeg får til det. Nå må det også sies at da det begynte å bli mange kommentarer og forstyrrelser i timen fant jeg og kollegaen min ut at vi skulle notere oss ned hvem som forstyrret, og sende brev med hjem til disse. Vi sendte hjem et brev til alle som hadde fått så lite som en anmerkning, og skrev at i løpet av denne uken har eleven fått så så mange anmerkninger. Jeg syns det fungerer utmerket. Nå har vi en konsekvens, så jeg slipper å stå å kjefte og føle at jeg ikke har kontroll. Og elevene vet at de blir skrevet ned, og de godtar det.

Jeg hadde ikke trodd det, men det blir faktisk morsommere og morsommere å være lærer! 

Kjære prøvekaninene mine!

Jeg er helt fersk i min jobb som lærer, og dere er de heldige (eller uheldige) som har trukket det korteste strået om å være mine aller første elever. Jeg vil bare at dere skal vite at jeg gjør mitt beste i å gi dere den beste utdannelsen som mulig. Hver dag tenker jeg på hvordan jeg kan gjøre ting bedre, hvordan jeg skal orden undervisningen inspirerende og lærerik for dere. Når jeg legger meg går tankene til prøvene dere skal ha og har hatt, og hvordan jeg skal bruke dem slik at dere lærer enda mer. Jeg følger godt med på hva de jeg jobber med sier om hva som er lurt å gjøre, og prøver å huske det så godt jeg kan. Når jeg ser dere og dere hilser på meg, gjør det meg så glad. Spesielt når dere forteller andre stolt ut i skolegården at jeg er læreren deres.

Jeg vet at jeg ikke er den beste læreren enda, men jeg vil så gjerne bli en god lærer for dere. Og jeg kan love dere at jeg gjør mitt beste for å være det for dere. Selv om jeg ikke er helt der enda, så håper jeg at jeg vertfall kan være en trygg og positiv voksen som dere kan stole på. Så kommer det flere elever underveis i min vei, men dere kommer alltid til å være prøvekaninene mine. Mine helt spesielle elever, de første jeg hadde. Og jeg kan vedde på at dere har lært meg minst like mye som jeg har lært dere når året er omme!

De umulige forventningene!

Har du noen ganger vært på en kurs og tenkt: "Wow, dette var så viktig at jeg bare MÅ innføre det i min praksis!"? Det har jeg. Jeg tenker vel slik omtrent på hvert av kursene jeg har blitt sendt på. På kurs lærer du nye ting som kursholderen mener er superviktig. De er kjempeengasjerte og viser deg masse gode resultater og metoder for å gjøre det på.

Jeg har akkurat kommet hjem fra kurs, og jeg føler meg overveldet av all kunnskapen jeg har fått i dag. Jeg har egentlig oppdaget at jeg gjør så mye galt i min praksis, og har sååå mye å lære. Forventningene blir kastet mot meg fra alle kanter; skoledirektør, rektor, kollegaer, foreldre, elever, og ikke minst meg selv. Det er helt umulig å møte alle forventningene!

I dag ble det sitert følgende på kurset: "Å være lærer handler om å finne gode strategier for å håndtere de umulige forventningene." Det var godt sagt, spør du meg. For jeg merker at mens jeg tenker på hvordan jeg skal være en god klasseleder, så må mye tid gå med på å planlegge timer, lage ukeplaner, tilrettelegge for de med egen IOP, rette prøver og lekser, være med i komitearbeid, tenke på den skriftlige vurderingen som elevene skal få etter jul og ikke glem av å se alle elevene hver dag! Og du skal vite hvor de ligger i leseutviklingen til en hver tid, og hvordan de har det generelt. Kan noen være så snill og fortelle meg hvordan i all verden jeg skal få til alt dette på en gang?? Jeg ser ikke for meg at jeg ville klart det omså jeg hadde en hel ekstra uke, bare på å planlegge og tenke framover!

En god kollega sa til meg at jeg måtte skille mellom det jeg "må" gjøre, og det jeg "burde" gjøre. "Du kommer alltid til å ha dårlig samvittighet, for alt du burde ha gjort." sa hun til meg. Så det er bare å øve seg på det da, tenker jeg. Uansett, så har jeg kommet langt! Jeg er jo mye flinkere med klasseledelse og det med å planlegge timer nå. Og jeg øver meg på å se elevene mine, og prøver å få til en god relasjon med dem. Så får heller dette med vurdering og halvårsplanlegging komme etterhvert. Jeg er jo tross alt helt fersk i gamet!

Etter 3 måneder i arbeid..!

Jeg har mellomtime og kjenner at tanken på alt jeg skal gjøre gir meg panikk. Ikke har jeg laget ferdig halvårplaner i alle fagene mine. Joda, jeg har en slags plan i mange av fagene, men i engelsk så føler jeg at jeg holder på med undervisning i hytt og pine. Uten en plan mangler jeg oversikt over hva de egentlig skal lære, og jeg kjenner at det gjør meg stresset!

Jeg skal ha en utviklingssamtale i morgen, og jeg er ikke sikker på hvor eleven er i de viktigste fagene. Jeg har ikke oversikt over elevene mine. Det stresser meg! Jeg har lært at man bør ha oversikt over hvor de ligger, vertfall i norsk, matte og engelsk. Men det gjør jeg ikke! Jeg vet ikke engang om de gjør leksene! Det blir ikke tid i timene til å sjekke alle 29 elevene, at leksa er gjort. Og å ta inn bøkene etter hver time, kan jeg jo heller ikke. De har jo lekse til neste dag i de samme bøkene. Er det egentlig meningen at man skal rette all leksa?

I disse timene skal jeg egentlig sitte å lage ukeplan, men uten å ha et mål i engelsk blir det veldig vanskelig å skulle finne lekse. Jeg må jo først ha målet! Også fikk jeg i oppdrag å finne ut hva vi hadde på skolen av naturfagsting. Når skal jeg få tid til det? Også er det komitearbeid, og medarbeiderundersøkelse som jeg ikke har peiling på når og hvem.

Så har vi den evinnige klasseledelsen. Det plager meg at klassen ikke alltid gjør det jeg vil. De prater uten å rekke opp hånda, de snakker høyt med hverandre når jeg har sagt det skal være stille. jeg blir sprø. Det fungerer jo ikke å gi belønning når det er så stille jeg vil ha det, når de faktisk aldri oppnår det. Jeg føler at jeg ikke gjør annet enn å kjefte på dem.

Jeg har så mye å lære! Jeg har jo akkurat begynt. Det komiske er jo at jeg forventer av meg selv at jeg skal mestre å være lærer med en gang. Men jeg har jo akkurat begynt! Cut me some slack! Jeg må bare tenke at jeg kommer aldri til å være en perfekt lærer. Det fins ikke. Ingen er perfekte! Men i søken mot å være en god lærer, kommer jeg garantert til å bli bedre! Jeg kan jo bare tenke på da jeg begynte i høst. Hvor usikker jeg var på bare å heve stemmen min. Jeg har nok enda en vei å gå før jeg er den autoritære klasselederen jeg vil være, men jeg er på tur dit. Lærer stadig nye triks, og måter å gjøre ting på. Det kunne gått mye verre! (hehe, jeg prøver å oppmuntre meg selv) Nå tror jeg at jeg skal se på den engelsken, ta noen valg, være fornøyd med meg selv; du gjør tross alt ditt beste!