Hvorfor?!

Hvorfor ble jeg lærer?!
Det spørsmålet har jeg stillt meg selv flere ganger i løpet av den korte tiden jeg har praktisert mitt yrke. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi kunne forestille meg hvor mye som faktisk går gjennom en lærers hode i løpet av en skoledag. Du tror kanskje du har kontroll på hva som skal skje etter du har planlagt timene dine. Men det var før det kom fem gutter springene inn etter friminutt i full konflikt, og det var før en gutt har glemt matteboka hjemme, og ei jente trenger ny arbeidsbok, og det er ikke flere viskelær eller blyanter og halvparten av elevene ikke forstår oppgaven du nettopp ga dem. Det var før du oppdaget at det er flere i klasse din som gjerne vil ta over ledelsen, og prate forstyrrende når de vil. Et klassemiljø er så innviklet og har så mange sider at jeg blir helt matt! Jeg ser at noe må endres, men det er så vanskelig å gripe tak hva som er galt. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang! Som oftes har det skjedd ett eller annet som jeg ikke finner ut av, men som jeg bare merker så altfor gått fra der jeg står fremst i klasserommet med god utsikt til alle. Det merkes kanskje av at noen flirer av alt som blir sagt. Eller noen prøver å ta kontakt med en eller annen. Men uansett hva det er som ligger i lufta, fører det alltid til den samme tingen: Jeg blir forstyrret, og føler at jeg mister klasseledelsen. Jeg har ikke peiling på hvor mange ganger jeg blir avbrutt i løpet av en dag. Men jeg skal love deg at det er mange! Plutselig er det en elev som avbryter med noe som er så fjernt fra bergarter som det går ann, som f. eks: "Oj, hvem er dette sin genser da?" Det er klart alle snur seg og gir all oppmerksomheten sin til den som spurte.

Nei! Nå skal jeg slutte å skrive om alt det negative. Ja, det er knallvanskelig å være lærer! Korrektur; det er ikke vanskelig å være lærer. Det vanskelige er å være en GOD lærer! Der er det en forskjell. Jeg har derfor satt min sjel i å finne strategier som en kan bruke når en merker at ting ikke er som du vil de skal være i klasserommet. Det er som du sikkert forstår mange sider av denne saken. Men jeg er spesielt opptatt av hvordan du blir en god klasseleder.

Her er strategier jeg har plukker opp til nå:

1. Jo bedre du har planlagt, jo lettere er det å lede klassen på en god måte.
2. Få klassens fulle oppmerksomhet når du skal gi beskjeder.
3. Gi tydelige og klare beskjeder. (Gjenta etter behov..)
4. Ha konsekvenser klare, hvis (når!!) regler blir brutt.
5. Ikke bli sint! 

Å bli sint lønner seg ALDRI! Hva skal du da gjøre når elevene ikke hører etter når du har ropt og kjeftet? Da har du dessverre brukt opp kruttet. Pluss at du blir utmattet av all adrenaliet som stiger inni deg når du er sint. Å bli sint er bare tåpelig. Oj, merker jeg har skikkelig lyst å skrive om hva du bør gjøre istedefor å bli sint, men det tror jeg at jeg må spare til neste innlegg.

Jeg bare må avslutte med en liten oppmuntring til alle nyutdannete lærere! Du gjør en god jobb! Du er ikke ferdigutlært selv om du er ferdigutdannet! Det er nå læringa begynner. Det er nå du skal lære å være lærer! Du, av alle personer, vet at all læring krever tid. Denne tiden må du bare gi deg selv. Og hvis det ser ut som om alt går deg imot, så begynn å fokusere på det som er positivt! Stå på! Du gjør mange gode valg! Dette klarer du! Du kommer til å bli en kjempegod lærer!

Ny blogg

Hei!
Jeg har tenkt på å starte en blogg siden jeg begynte å arbeide som lærer i august 2011, og endelig er den oppe! TTT (Ting tar tid.) En ting man lærer veldig fort som lærer.. Spesielt hvis du underviser på 5. trinn, som jeg har gjort siden høst. Jeg vil gjerne bruke denne bloggen som en plattform for mine tanker om det som skjer på skolen. Om hva som fungerer og ikke fungerer av pedagogiske virkemidler.

Av logiske årsaker kommer jeg ikke til å skrive noen navn i denne bloggen. Verken på personer jeg arbeider med eller hvor i verden jeg underviser. Jeg ønsker kun å dele tanker om hvordan jeg skal bli den gode læreren som jeg så sterkt ønsker å bli!

Herved er bloggen åpnet!:)