Oj, det er lenge siden sist oppdatering. Det sier kanskje noe om hvor liten tid jeg har hatt til å sitte for meg selv og tenke over jobben jeg gjør. Men selv om jeg ikke har skrevet her, betyr det absolutt ikke at det ikke har skjedd ting!
Jeg har oppdaget at å være fast lærer på et trinn, er noe helt annet enn å være vikar. Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle være så annerledes! Klasseledelse, som jeg alltid har vært så opptatt av, har liksom endret seg helt. Jeg tenker ikke at en time er mislykket selv om jeg var nødt til å hysje på elevene gjennom hele timen. Jeg blir ikke motløs bare fordi de ikke hører på meg den første gangen. For jeg har merket at så lenge man ikke gir seg, så hører de på deg til slutt. Alle gangene jeg har hysjet og fortalt dem hvordan jeg vil ha det, har endelig ført fram! Det er digg, selv om jobben er ikke over enda. Antageligvis blir den aldri det.
Men det er noe godt ved det å se de samme ansiktene hver dag. Klemme dem og oppmuntre deg og skryte av dem når de gjør noe bra. Det er godt å vite at jeg kan bety noe for noen. Det eneste jeg syns er rart er at jeg om ikke mange år må gi slipp på dem. Sende dem videre. Det kommer til å bli trist det!
