Jeg har angst.
Jeg har lært at det ikke hjelper å late som den ikke er der, men heller bare akseptere den. Jeg har angst for at noen skal bli sinte på meg. Det fungerer flott når man jobber som lærer...
Jeg har en kollega som blir sint og fornærmet som et lemmen. Helt plutselig kan hun svare meg frekt eller slutte å ha øyekontakt med meg. Da forstår jeg at hun mener jeg har gjort noe galt. Hun oppfører seg som en liten 3-åring som ikke får viljen sin. Og hun skjuler det ikke. Rett foran elevene kan hun komme med de frekkeste utsagn, på et helt vanlig spørsmål.
To ganger på to uker har hun blitt sint nå. Hun kommer alltid å beklager seg etterpå, men jeg merker at jeg ikke har den samme tillitten til henne lengre. Noe er ødelagt. Angsten min gir jeg en 9-er av 10. Jeg var SÅ nær til å ikke komme på jobb i dag, fordi jeg blir kvalm av å tenke på at jeg skal være sammen med denne kvinnen som oppfører seg så utrulig dårlig mot meg, når hun finner det for godt.
Jeg kan jo ikke bare godta dette! Hun kan jo ikke få lov til å behandle meg på den måten! Det er ikke greit! Ja, jeg er nyutdannet og ung i forhold til henne, men det gir henne faen ikke rett i å behandle meg som en dritt på grunn av noe som ofte viser seg å være en misforståelse eller dårlig kommunikasjon! Faen heller, jeg er jo ikke gift med henne! Jeg prøver å ha et profesjonelt forhold til henne, men det er jo en umulighet når hun oppfører seg slik!
Ok, måtte bare få det ned. Og jeg vet hva du tenker. "Si det til henne da. Si at du ikke godtar det. At du ikke syns det er greit at hun oppfører seg slik." Nevnte jeg at jeg har angst for at folk skal bli sinte på meg? Jeg skal fortelle deg noe, mister jeg-vet-best, det er faen meg ikke så lett!!!!
