Kampen mot KS

Som nyutdannet lærer er det mye som går meg hus forbi. Hvordan en reserverte datamaskinene, når de fastsatte prøvene skal være, når komitegruppen min skal møtes, når klubbmøte er, hva vi skal snakke om på fellessamling, er alle viktige ting som jeg dessverre trenger hjelp for å huske på. Det går ikke så raskt alltid hos meg. Jeg trenger mye tid.

Da er det godt at det er lærer jeg er blitt, for vi har det jo nemlig slik at vi får avspasert den tida vi bruker som for andre er overtidsbetalt. Og tanken på sommerferien gir meg håp i hverdagen min. "Jeg gir på ekstra nå, så får jeg hvile i juli." Det gir meg styrke til å kunne sitte noen timer til og planlegge en kanontime inne i 5. klasse.

Da jeg begynte som lærer i høst, hadde jeg mildt sagt ikke peiling på hva jeg gikk til. Joda, jeg hadde jo jobbet som vikar før. Men å jobbe som fast lærer er noe helt annet! Jeg var meldt inn i Utdanningsforbundet og møtte opp på klubbmøte fordi alle andre var der. Jeg forsto ikke helt hva fagforeningen vår drev på med. Da saken om endring av arbeidtidsavtalen kom opp, ble den nesten flirt bort av lederen. "Dette kan de ikke gjøre. De lange avspaseringene våre er jo nesten det eneste som er attraktivt med yrke vårt." Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke forstår alt hva denne saken handler om. Det jeg har forstått er at KS vil la det være opp til hver enkel rektor å bestemme den tiden lærerne skal være på skolen og jobbe. (Den bundne tida). Rett meg hvis jeg har skjønt feil. Dette vil igjen føre til at rektorer kan bestemme at lærere skal jobbe fra 8 til 4, og ha 4 ferieuker. Som alle andre yrker.

Min første reaksjon var som min klubbleder, jeg reagerte med vantro. Snakker vi virkelig om at lærere skal jobbe i feriene? Når elevene ikke er på skolen?? Hva i all verden er vitsen med det? Vår skole begynner halv 9 og er ferdig kl 2 nesten hver dag. Mener de at jeg skal rekke og ha fellesmøter, teammøter, rette lekser og forberede undervisningen på 2 timer?? Eller skal vi ikke ha møter lengre? Kanskje vi bare skal gå direkte til undervisning og planlegge opplegget sammen med elevene. Det blir fint. Går hånd i hånd med medbestemmelse. Og lekser, de kan vi vel bare droppe. Eller så kan elevene gjøre dem, og rette dem selv. Det samme gjelder prøver. De kan ta prøver, så kan elevene rette dem mellom seg. Det blir kjempebra....

Jeg er kanskje nyutdannet, men jeg ønsker å være en profesjonell lærer! En god lærer som kommer forberedt til timene. En som har tid til å finne på noe litt annerledes til naturfagstimen. (Slik som i går. :) Jeg må bare fortelle at 7.-klassingene mine satt som noen tente lys og høre på.) Jeg vil samarbeide med kollegaene mine på møter, der vi snakker om gode undervisningsopplegg, der vi diskuterer resultater av de nasjonale prøvene.

Jeg skjønner ikke hvorfor de vil endre måten vi arbeider på! Vi er lærere! Vi vil jobbe når elevene trenger det. Vi MÅ jobbe da! Jeg syns dette sitatet var så bra: "At lærere jobber på sommeren, er det samme som at brøytebilsjåførere brøyter på sommeren." Sykt godt sagt!

Stå på lærere! Vi må løfte hodet høyt, vise alle at vi er stolte lærere. Det er vi som vet best hva som skal til for å utdannet framtidens Norge!

Kjære 7.-klassingene mine!

Dere vet det ikke enda, men jeg sitter her og planlegger et kjempeopplegg for dere imorgen! Jeg har akkurat vært på kurs, og lært hvor viktig det er å fange deres oppmerksomhet. Og nå skal jeg prøve noe så spenstig som å slukke lyset, tenne stearinlys og ha på stemningsfull musikk, mens jeg forteller. Jeg både gruer og gleder meg, må dere vite.

Jeg er mest redd for at dere skal syns det er teit, og bare boykåtte hele greia. Eller gjespe og ikke følge med. Men jeg er nok like redd for at dere skal begynne å bråker og avbryte meg så jeg ikke får fortalt det jeg skal fortelle.

Jeg kommer nok til å ligge våken og tenke litt på dette i kveld. Tenke på hva jeg trenger å ha med meg inn til dere, hva jeg skal ordne før dere kommer inn til timen. Planlegge nøyaktig hva jeg skal si og fortelle dere. Jeg håper at jeg klarer å vekke deres oppmerksomhet og lærervilje. Dere må vite at jeg prøver mitt beste..! Men jeg skulle også ønsket dere visste hvor mye mot det kreves av meg å gjennomføre det.

KAOS!

Det føles ut som det er kaos overalt!

Kaos på arbeidsplassen min.
Kaos i planene mine.
Kaos i leksene.
Kaos i prøvene.

Det er kaos, og jeg har ingen kontroll over noen ting lenger. Jeg gir prøver, men glemmer av hvem som er syke slik at de kan ta dem når de kommer. Jeg legger prøvene fra meg en plass, og glemmer hvor de lå. Jeg glemmer å ta inn norskboka med leksa, og har ingen oversikt over hvem som egentlig får gjort leksa. Jeg vet ikke om jeg har utstyret til å gjøre neste forsøk i naturfag, og om jeg i det hele tatt kan få tak i det. Jeg vet ikke engang om jeg rekker å lære alt jeg skal lære elevene før sommerferien, eller til og med hvordan jeg skal lære bort alt..

Jeg føler meg som en elendig lærer!!