Det har skjedd en del siden sist jeg skrev. Jeg har blant annet lært en god del om det å være kontaktlærer, og hvordan samarbeide som foreldre bør skje. Jeg er absolutt ikke utlært, og håper for fullt på at kollegaene ikke mine går lei av spørsmålet som begynner med:" du, jeg lurte bare på....." ;) I tillegg har jeg hatt litt forskjellige vikariater rundt forbi.
Jeg har også oppdaget at det fins utallige måter å snakke til elevene på. Det finner jeg svært interessant. Jeg skal prøve å eksemplifisere hva jeg tenker med noen caser.
Case 1.
En elev går rundt i klasserommet uten lov. Læreren vil ha eleven til å sette seg ned.
Alternativ 1: Læreren sier/kjefter til eleven: Sett deg ned! Finn plassen din!
Alternativ 2: Læreren spør eleven: Hvor er plassen din? Hvorfor sitter du ikke på den?
Case 2.
En elev avbryter når læreren underviser enten ved å si noe til læreren eller en medelev. Læreren vil få tilbake oppmerksomheten på seg selv, og lære eleven til ikke å avbryte.
Alternativ 1: Læreren sier: Ikke avbryt meg! Du har å være stille når jeg prater!
Alternativ 2: Læreren sier: Hvem var det som pratet nå? Hvordan er reglene når jeg prater?
Ved å stille spørsmål til elevene og stadig minne dem på hvilke regler vi har i klasserommet, har jeg en tro på at elevene lærer mer effektivt hvordan de skal oppføre seg. Målet vårt er jo å utvikle mennesker med god oppførsel og god selvinnsikt. Dette gjør vi ved å få elevene til å reflektere over deres handlingen nettopp ved å spørre dem hva de gjør, og få de selv til å si hva de må gjøre for å endre deres uønsket adferd. Dette krever kanskje litt mer av læreren enn å si: Sett deg ned!, men jeg tror at det lønner seg i lengden. For ikke å snakke om hvor slitsomt det egentlig er å gå rundt å kjefte og snakke høyt en hel dag. I tillegg ser jeg for meg at elevene vil respektere meg som lærer litt mer, selv om dette kanskje bare er ønsketenkning.
