Etter 3 måneder i arbeid..!

Jeg har mellomtime og kjenner at tanken på alt jeg skal gjøre gir meg panikk. Ikke har jeg laget ferdig halvårplaner i alle fagene mine. Joda, jeg har en slags plan i mange av fagene, men i engelsk så føler jeg at jeg holder på med undervisning i hytt og pine. Uten en plan mangler jeg oversikt over hva de egentlig skal lære, og jeg kjenner at det gjør meg stresset!

Jeg skal ha en utviklingssamtale i morgen, og jeg er ikke sikker på hvor eleven er i de viktigste fagene. Jeg har ikke oversikt over elevene mine. Det stresser meg! Jeg har lært at man bør ha oversikt over hvor de ligger, vertfall i norsk, matte og engelsk. Men det gjør jeg ikke! Jeg vet ikke engang om de gjør leksene! Det blir ikke tid i timene til å sjekke alle 29 elevene, at leksa er gjort. Og å ta inn bøkene etter hver time, kan jeg jo heller ikke. De har jo lekse til neste dag i de samme bøkene. Er det egentlig meningen at man skal rette all leksa?

I disse timene skal jeg egentlig sitte å lage ukeplan, men uten å ha et mål i engelsk blir det veldig vanskelig å skulle finne lekse. Jeg må jo først ha målet! Også fikk jeg i oppdrag å finne ut hva vi hadde på skolen av naturfagsting. Når skal jeg få tid til det? Også er det komitearbeid, og medarbeiderundersøkelse som jeg ikke har peiling på når og hvem.

Så har vi den evinnige klasseledelsen. Det plager meg at klassen ikke alltid gjør det jeg vil. De prater uten å rekke opp hånda, de snakker høyt med hverandre når jeg har sagt det skal være stille. jeg blir sprø. Det fungerer jo ikke å gi belønning når det er så stille jeg vil ha det, når de faktisk aldri oppnår det. Jeg føler at jeg ikke gjør annet enn å kjefte på dem.

Jeg har så mye å lære! Jeg har jo akkurat begynt. Det komiske er jo at jeg forventer av meg selv at jeg skal mestre å være lærer med en gang. Men jeg har jo akkurat begynt! Cut me some slack! Jeg må bare tenke at jeg kommer aldri til å være en perfekt lærer. Det fins ikke. Ingen er perfekte! Men i søken mot å være en god lærer, kommer jeg garantert til å bli bedre! Jeg kan jo bare tenke på da jeg begynte i høst. Hvor usikker jeg var på bare å heve stemmen min. Jeg har nok enda en vei å gå før jeg er den autoritære klasselederen jeg vil være, men jeg er på tur dit. Lærer stadig nye triks, og måter å gjøre ting på. Det kunne gått mye verre! (hehe, jeg prøver å oppmuntre meg selv) Nå tror jeg at jeg skal se på den engelsken, ta noen valg, være fornøyd med meg selv; du gjør tross alt ditt beste!