Nå er det en sånn dag igjen. En dag der å være lærer ikke er så greit og kult (som det vanligvis pleier). Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Det har ikke skjedd noe spesielt liksom. Jeg bare merker at det knyter seg i magen når jeg tenker på alt jeg ikke kan, på alt jeg ikke gjør som jeg sikkert burde gjort, og på alle jeg kommer til å skuffe. Jeg blir motløs når jeg ser på planene som jeg har "laget" i noen fag. De er ufullstendige og mangler mye. En lærer kan visst bruke helt villt mye tid på å planlegge. Men blir undervisningen noe bedre av den grunn? Ikke vet jeg. Jeg er redd for å gjøre feil, for å skuffe kollegaene mine. For at de skal komme til meg og si" Hva? Har du ikke gjort det? Det burde du jo gjort for lenge siden." Eller at de føler at de må mase på meg for å få meg til å gjøre noe jeg ikke automatisk forstår at jeg bør gjøre.
Men det hjelper ikke å tenke negativt. Det får meg ikke opp av grøfta. Så her må det til litt positive tanker, tror jeg. Det er jo så mye som går bra! Tenk at jeg har vært lærer i over 3 uker allerede! Jeg har planlagt timer, prøvd å laget mer fremtidlige planer, vurdert og tenkt framover, jeg har LUS-et, jeg har hatt et møte med en foreldre, jeg har vært streng, satte krav og regler. Jeg har nok mye igjen før jeg kan kalle meg en god lærer. Til nå vil jeg kalle meg selv en engasjert, nyutdannet lærer med pågangsmot og viljestyrke. Det tror jeg bare en er nødt til å ha i dette yrket. Jeg må bli tøffere! Tenke mer positivt og hoppe i det! Jeg vet dessverre ingen andre måter å lære seg å bli lærer på. Det er skummelt. Det kommer til å føre med seg en del nedturer, men jeg velger å fokusere på oppturene.
Kjempebra! Dette klarer du! Stor klem til alle nyutdannete lærere der ute som befinner seg i samme situasjon som meg..!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar