Sliten og kvalm

Jeg sitter på arbeidspulten min og prøver å få hodet over vann. Det er slikt det føles vertfall. Dungen av arbeid som jeg må gjøre bygger seg opp, og jeg merker at jeg blir fysisk kvalm av og tenke på alt jeg har å gjøre. Det være seg planlegging av timene, forberedelse til utviklingssamtaler, lekseplaner, lekse i fagene mine på andre trinn og meldinger jeg må sende hjem. Hun jeg deler klassen med er blitt sykemeldt, og jeg har fått ganske mye mer å gjøre. Noe som merkes på kroppen, og på nattesøvnen. I går måtte jeg tvinge meg selv til å ikke ligge å tenke på hvordan jeg skal fikse den mattetimen på torsdag, der jeg har oppdaget at bare halve klassen henger med på temaet.

I tillegg er jeg livende redd for at jeg skal glemme noe. Kvaliteten på timene mine har sunket betraktelig etter at jeg fikk mange flere timer å planlegge. Jeg klarer ikke å ha så mange forsøk som jeg ønsker, og merker at jeg er redd elevene mine kommer til å bli skuffet. Dvs, jeg VET de kommer til å bli skuffet. Men det får bare være slik nå. Jeg har ikke tid denne uken. I går gikk jeg hjem klokken 18.30, etter 10,5 timer med kanskje en time pause totalt.

Dette ble en klageblogg. Jeg vet det, men jeg måtte bare få det ut. Jeg elsker jobben min. Å være sammen med elevene mine. Lære de ting. Men det er mye press, og altfor mye som skulle vært gjort nå. Takk Gud det bare er litt over en uke til påskeferie..!